Mener akademia er for dårlige til å beskytte kunnskapen

Publisert - Sist oppdatert
Informatiker og IT-gründer Lars Monrad-Krohn mener norske universiteter og høgskoler må bli bedre på beskyttelse av sine immatrielle rettigheter. Foto: Siri Øverland Eriksen

Informatiker og IT-gründer Lars Monrad-Krohn mener norske universiteter og høgskoler må bli bedre på beskyttelse av sine immatrielle rettigheter. Foto: Siri Øverland Eriksen

IPR. Dersom Norge skal basere forretningsmodellen sin på eksport av kunnskap i framtiden, må vi lære å beskytte den, mener gründer og professor Lars Monrad-Krohn.

Lars Monrad-Krohn, IT-gründer og professor II ved Høgskolen i Innlandet, underviser i IPR-beskyttelse. Det står for Intellectual Property Rights, som på norsk oversettes med immatrielle rettigheter: Det inkluderer blant annet industrielle rettigheter (som patent) og åndsverk, opphavsrett og domener. Monrad-Krohn mener norske universiteter og høgskoler er for dårlige på nettopp IPR-beskyttelse.

— Jeg tror kompetanse på IPR er mangelvare både i norsk industri og i akademia, sier han.

Folk flest er nok ikke klar over at et søk i patentsøknader også kan vise hva det forskes på internasjonalt.
Lars Monrad-Krohn
Professor II, HINN

Denne uken var han sakkyndigvitne for Roya Sabetrasekh, som har saksøkt Universitetet i Oslo. Sentralt i saken er at Sabetrasekh mener UiO har videreformidlet hennes forskning og latt et svensk legemiddelselskap søke patent på hennes oppfinnelse. Hun krever oppreising og erstatning, mens universitetet på sin side bestrider kravet og mener hun kun utførte instruksjoner, og bestrider i tillegg at det i det hele tatt ble gjort noen oppfinnelse på universitetet.

Rettssaken ble avsluttet denne uken, og dommer Torild Margrethe Brende anslår at dommen kommer om drøyt tre uker.

— Burde være obligatorisk

Lars Monrad-Krohn har ikke for vane å være sakkyndig i rettssaker. Det han kanskje er mest kjent for, er å ha vært med på opprettelsen av Norsk Data på 1960-tallet. Senere startet han andre IT-selskaper som Tiki Data, som leverte pedagogiske løsninger for Kirke- og utdanningsdepartementet. Han studerte informatikk ved NTH (nå NTNU) og var et par år ved MIT i USA. Han har også jobbet ved Forsvarets forskningsinstitutt og var tilknyttet Gründerskolen i Oslo.

Nå er han tilknyttet Høgskolen i Innlandet som professor II. Han mener akademia bør beskytte de immatrielle rettighetene sine bedre.

— Kommunikasjonen fra institusjonene kunne vært mer utvetydig fra start, hvis man hadde hatt kurs i IPR-beskyttelse. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe fakultet som har obligatorisk undervisning i IPR-strategier.

— Det burde det ha gjort, sier Monrad-Krohn til Khrono rett etter rettssaken.

Professoren ser på det som et tap for samfunnet dersom Norge ikke klarer å ta vare på kunnskapen som produseres ved universitetene og høgskolene.

— Norge ønsker seg en kunnskapsindustri, men hvis vi skal basere forretningsmodellen vår på eksport av kunnskap, må vi beskytte den, utdyper han til Khrono.

Søk i patenter

Monrad-Krohn kommer med noen råd om hvordan norske akademikere kan ta vare på deres og institusjonens IPR.

— Før man starter på en oppgave bør man søke i hva som allerede finnes av patenter og patentsøknader, sier han, og utdyper:

— Hvis man skal ha noen mulighet til å konkurrere i verdensmarkedet er man nødt til å vite hvor verden står innenfor området du forsker på. Verden har blitt så liten at vi har konkurranse på alt - bortsett fra søppeltømming i Oslo, da, legger han spøkefullt til.

Han mener det er en manglende oppmerksomhet på det i høyere utdanning.

— Folk flest er nok ikke klar over at et søk i patentsøknader også kan vise hva det forskes på internasjonalt, sier han, og legger til:

— Da skaffer man seg også peiling på hvilke oppfinnere som ligger i front, og slik kan man rekruttere internasjonal ekspertise til Norge.

— Forsk målrettet

I tillegg til å orientere seg på det som allerede er patentert, råder Monrad-Krohn forskere og studenter å være bevisst på hvor arbeidet kan føre hen.

— Man bør begynne å vurdere industrialisering tidlig i prosjektet, råder han.

— Ta farmasi, for eksempel: Ikke begynn å forske før du vet hvilken sykdom du vil utvikle medisiner for, sier han, og oppsummerer:

— Det er målrettet forskning som må til.

Monrad-Krohn ber forskerne også tenke på mulighetene for patentering, og viser til at kommersialiseringskontorene ved de forskjellige universitetene og høgskolene har kompetanse på området.

— Det går for eksempel an å søke patent på en forbedring av et allerede eksisterende patent, så lenge man har kjøpt en lisens først.

Fakta

Søksmål mot UiO

Tidligere doktorgrads-stipendiat Roya Sabetrasekh har saksøkt Universitetet i Oslo og krever erstatning fordi hun mener hennes forskning ble brukt av det svenske legemiddelselskapet Ascendia AB til å søke patent, og at hun dermed har krav på rettigheter til patentet.

UiO avviser kravet, og mener hun ikke har rettigheter til patentet, og benekter at det ble gjort noen oppfinnelse ved UiO.

De mener det svenske legemiddelselskapet og en professor tilknyttet det, som ga UiO den typen gel som Sabetrasekh forsket på cellevekst i, hadde rett til oppfinnelsen.

UiO mener også at kravet på patentrettigheter uansett er foreldet, ettersom hun fremmet det mer enn tre år etter at hun fant patentsøknaden til USA i 2010.

I retten forklarte Sabetrasekhs tidligere veiledere at de ikke så på det hun gjorde som en oppfinnelse, og at hun ble instruert til å gjøre det hun gjorde.

En av veilederne, professor Ståle Petter Lyngstadaas, jobbet som konsulent for svenske Ascendia i forbindelse med deres patentsøknad. Saksøkeren mener det er rolleblanding, men Lyngstadaas mener han har holdt jobben for Ascendia og stillingen ved UiO adskilt.

Sabetrasekh er uenig, og mener hun designet det aktuelle eksperimentet selv.

Dommen er ventet om tre uker.

Doktorgrad. Silje Bringsrud Fekjær brukte mye tid på å bekymre seg da hun tok doktorgrad, så hun skrev bok for å hjelpe andre. Stipendiat Lars Erik Larsen sier han har kjent på de samme bekymringene, men de har ikke vært lammende.

Helse og utdanning. Klinikkdebatten på psykologi har ført til at andre studentklinikker har sett på egen drift. Det gjelder også studentklinikker for fysioterapi og ortopedi på OsloMet, der man har funnet små avvik.

Cachefeed: v1.1 - Source - 91e7156ce61b2fbf037a39448a544033