Anbefaler mer fleksible campus

Publisert - Sist oppdatert
Studenter etterspør læringsrom, der de kan arbeide individuelt, men også være del av et sosialt miljø, går det fram av rapporten om campusutforming som Kunnskapsdepartementet har bestilt. Her fra NTNU. Foot: Skjalg Bøhmer Vold

Studenter etterspør læringsrom, der de kan arbeide individuelt, men også være del av et sosialt miljø, går det fram av rapporten om campusutforming som Kunnskapsdepartementet har bestilt. Her fra NTNU. Foot: Skjalg Bøhmer Vold

Kontaktkonferansen 2018. Mer fleksible campus, bygninger og rom anbefales av forskere. I dag diskuteres framtidens studiesteder på kunnskapsministerens kontaktkonferanse.

Framtidens studiested er et av tre hovedtemaer på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens kontaktkonferanse «Universiteter og høyskoler inn i fremtiden» 16. januar. Der samler han toppene fra alle landets universiteter og høgskoler.

De to andre er regjeringens politikk og digital transformasjon.

Vil ha fleksibilitet

På forhånd har Kunnskapsdepartementet fått laget rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring», som er en sammenstilling av det som finnes av forskning på området. I alt 31 studier er gjennomgått og felles for forskerne er at de argumenterer for at campus, bygninger og rom utformes fleksibelt og er tilpasset ulike studieaktiviteter.

— Undervisning går fra å være forelesningsbasert til å bli mer studentaktiv. Samtidig legger nye undervisningsformer opp til mer samarbeid og problemløsning. Dette gjør at vi må tenke nytt om utforming av campus, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Rapporten, som er laget av Kunnskapssenter for utdanning, peker på behov for rom og arealer som legger til rette for samarbeid, diskusjon, deltakelse og tilgang til teknologiske verktøy.

Nye studentvaner

Utdanning er også livet mellom fore-lesningene.
Mats Johansen Beldo
Leder, Norsk student-organisasjon

«Dagens studenter etterspør uformelle læringsrom hvor de har enkel adgang til mat og drikke, kan sitte komfortabelt og være del av et sosialt miljø samtidig som de kan arbeide individuelt og holde kontakt med digitale nettverk», heter det i sammendraget.

Videre argumenterer de fleste forskerne for at universiteter og høgskoler må legge om fra lærerstyrt undervisning til undervisningsmåter som støtter studentaktive læringsformer.

Rapporten er en del av Kunnskapsdepartementets Plan for universitets- og høyskolebygg, som skal presenteres i forbindelse med neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som legges fram høsten 2018.

Flercampus-modell

To høgskoler som har flere campuser er invitert til å snakke om framtidens studiested, begge med utgangspunkt i sine flercampusmodeller. Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har åtte campuser Vestfold, Telemark og Buskerud, mens den private høgskolen VID har seks, fordelt på fire byer; Oslo, Bergen, Stavanger og Sandnes.

I sin utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet har Høgskolen i Sørøst-Norge som mål nummer én å utvikle integrerende digitale arbeids- og læringsformer som knytter ansatte og studenter på de åtte campusene til én virtuell campus; HSN e-campus, som også knytter virksomheten til samarbeidspartnere og omverden.

— Vi har stor tro på digitalisering som metode for å skape kvalitet i forskning og utdanning. Digitalisering er også et målepunkt for å få flercampusstrukturen til å fungere, sier prorektor Kristian Bogen.

— Det er et viktig premiss at en student - la oss si på Gjøvik, for å ta en annen institusjon - skal oppleve samme kvalitet som ellers i institusjonen. Det skal også en ansatt gjøre. For HSN er det åpenbart at det må være likeverdige, men ikke like, studiesteder, sier han.

Han sier at det digitale for dem innebærer, som et eksempel, at en student kan ta kurs på tvers av studiestedene.

NOKUT ville vite mer

HSN leverte inn sin søknad om å bli universitet noen dager etter OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akerhus), men NOKUTs sakkyndige komité ville ha mer informasjon om nettopp flercampusmodellen.

— Det var noen misforståelser og behov for noe mer informasjon i sammenheng med at vi er organisert slik vi er, sier Bogen.

HSN sendte inn tilleggsinformasjon med frist 10. januar, og venter nå på en endelig rapport fra sakkyndig komité, før høgskolen kan bli akkreditert som universitet.

Bygger seg inn i praksis

VID er et resultat av fusjonen mellom Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen 1. januar 2016. Fra 1. januar 2018 er høgskolen Diakonova i Oslo også en del av den private, vitenskapelige høgskolen.

I Bergen er VID på to steder, men planlegger å samlokalisere sine helsefagligeutdanninger med Haraldsplass sykehus.

— Vi bygger oss så og si inn i Haraldsplass sykehus, og dermed inn i praksisfeltet vårt. Vi får mange felles fasiliteter med sykehuset, blant annet felles øvingssenter og bibliotek, sier rektor Ingunn Moser.

— Har dere noen nytte av Kunnskapsdepartementets rapport når dere skal bygge opp ny campus?

— Ikke direkte, for dette har vi holdt på med i et års tid nå, sier hun.

Samlokaliseringen kommer i stand fordi sykehuset flytter sine sengeposter til et nybygg, og dermed blir det ledige lokaler som høgskolen flytter inn i, etter ombygging.

Også i Oslo og Rogaland er planen å samlokalisere så snart som mulig.

Digitalisering en forutsetning

VID dermed få tre campuser i tre regioner og Ingunn Moser sier at digitalisering er en forutsetning for å få en slik flercampusmodell til å fungere. Hun trekker fram tre eksempler.

— Det ene er en infrastruktur av kommunikasjons- og samhandlingsverktøy. Det andre er en organisatorisk struktur som grunnlag for felles fagutvikling på tvers, med fellesfaglige emner og emnegrupper som utvikler programplaner, læringsutbytter og læringsressurser på tvers av campuser og utdanninger. De brukes så i tilpassede opplegg som gjøres fagspesifikke ved hvert sted, sier hun.

Det siste punktet er at VID jobber med kombinert og omvendt læring i sykepleie.

Campus bare et av flere steder der utdanningen foregår. Da blir ikke nødvendig-vis antall campus det sentrale, men sam-handlingen og nettverkene for læring.
Ingunn Moser
Rektor VID vitenskapelige høyskole

— Her tar vi i bruk pedagogiske tilnærminger fra fleksible, deltidsutdanninger i de «ordinære» tilbudene på campus, og det gjør dem mindre avhengige av campus. Læring skjer i mange ulike rom, på campus, utenfor campus, digitalt, i praksis, i selvstudier, grupper og prosjektarbeid, sier Moser.

— På denne måten blir campus bare et av flere steder der utdanningen foregår. Da blir ikke nødvendigvis antall campus det sentrale, men samhandlingen og nettverkene for læring. I denne sammenhengen kan flercampusmodell til og med være en fordel, sier hun.

Levende campus

Leder av Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo, skal presentere studentenes perspektiv på konferansen.

— Målet må være å ha levende campus som legger til rette for tilfeldige fysiske møter, samtidig som behovet for gode læringsrom ivaretas, sier han.

— Utdanning er også livet mellom forelesningene, påpeker han videre.

— Er dagens universiteter og høgskoler gode nok på å tilrettelegge for dette?

— Noen er virkelig gode, andre har lengre vei å gå. Det handler mye om ressurser også, sier han.

Beldo etterlyser sterkere satsing fra regjeringen på god campusutforming.

— Regjeringen og Kunnskapsdepartementet bør komme opp med noen satsinger og gi støtte til gode prosjekter på dette feltet, sier han.

Følg kontaktkonferansen her:

Fakta

Kontaktkonferanse 2018

Kunnskapsministerens kontaktkonferanse for universiteter og høyskoler 2018 foregår tirsdag 16. januar 2018 på Ingeniørenes hus i Oslo

Årets tema:« Universiteter og høyskoler inn i fremtiden»

En av tre bolker kalles «Fremtidens studiested»

Se programmet

Doktorgrad. Silje Bringsrud Fekjær brukte mye tid på å bekymre seg da hun tok doktorgrad, så hun skrev bok for å hjelpe andre. Stipendiat Lars Erik Larsen sier han har kjent på de samme bekymringene, men de har ikke vært lammende.

Helse og utdanning. Klinikkdebatten på psykologi har ført til at andre studentklinikker har sett på egen drift. Det gjelder også studentklinikker for fysioterapi og ortopedi på OsloMet, der man har funnet små avvik.

Cachefeed: v1.1 - Source - 18b29fbc467ba7aca0ae1e22e52fb973