Følger patent-rettssak med interesse

Publisert - Sist oppdatert
Helene Ingierd, sekretariatsleder, NENT, De nasjonale forskningsetiske komiteene. Foto: De nasjonale forskningsetiske komiteene

Helene Ingierd, sekretariatsleder, NENT, De nasjonale forskningsetiske komiteene. Foto: De nasjonale forskningsetiske komiteene

Patent. De nasjonale forskningsetiske komiteene følger rettssaken mellom Universitetet i Oslo og en tidligere ansatt med interesse.

I dag begynner rettssaken mellom Universitetet i Oslo(UiO) og tidligere ansatt Roya Sabetrasekh i Oslo tingrett. Hun mener forskningen hennes er urettmessig brukt i et patent.

Det er flere som følger med på saken, blant dem Helene Ingierd, sekretariatsleder i NENT, De nasjonale forskningsetiske komiteene.

— Vi følger saken med interesse, det er mange forskningsetiske spørsmål som er interessante her, sier hun, og utdyper:

— Det er flere spørsmål som det er aktuelt å gå videre på, særlig når det gjelder tilgjengeliggjøring av forskning, og samfunnsansvaret knyttet til det.

Krever erstatning

Saken viser at det er relativt store sprik i forståelse av gyldighetene i kravene hos partene, men også at det er rom for fortolkning i krysnings-punkt mellom vitenskap og jus.
Anders Braarud Hanssen
Stipendiat, AFI

Ifølge NRK krever Sabetrasekh at UiO dømmes til å betale erstatning i henhold til loven om arbeidstakeroppfinnelser, i tillegg til erstatning for tapte lønnsinntekter og utgifter til advokatbistand.

Sabetrasekh hevder hennes veiledere videreformidlet hennes oppdagelse til professor Christer Busch i Sverige, som igjen gikk til det private selskapet Ascendia.

Oppfinnelsen ble deretter patentert med Busch oppført som eneoppfinner.

En viktig del i striden er hvorvidt Sabetrasekh gjorde noe som var en egen oppfinnelse eller ikke.

Khrono har vært i kontakt med Sabetrasekh, som ikke ønsker å uttale seg i forkant av rettssaken.

UiO har på sin side avvist kravet, og advokat for regjeringsadvokatene, Stein-Erik Jahr Dahl sier til NRK at de mener hun verken har krav på vederlag eller erstatning.

Krysning mellom etikk og jus

Anders Braarud Hanssen er stipendiat i patentetikk og tilknyttet Oslogruppen i Ansvarlig Innovasjon ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet.

— Uavhengig av hvilken av partene som har mest vektige argumenter i denne saken, så viser den til nye og komplekse forskningsetiske og juridiske problemstillinger i kjølvannet av at patentering blir mer utbredt i akademia, sier han.

Han presiserer at han ikke kjenner detaljene i saken, men uttaler seg på mer generelt grunnlag. Han mener de komplekse problemstillingene er særlig aktuelle i fag som utvikler seg raskt.

— I bioteknologi og andre såkalte emergente (framvoksende, journ. anm) teknologier, som nano-, IKT- og spesielt bioteknologi, er det relativt kort vei mellom grunnforskning, anvendelse og videre kommersialisering av forskningen.

Anders Braarud Hanssen på stand for det som da var HiOA, nå OsloMet. Foto: Sonja Balci/OsloMet

Anders Braarud Hanssen på stand for det som da var HiOA, nå OsloMet. Foto: Sonja Balci/OsloMet

Hanssen peker på at patenter er det viktigste virkemiddelet i kommersialiseringsprosessen av forskning.

Det er mulig at konflikten kunne vært løst hvis partene hadde hatt en høyere etisk bevissthet om hvilke problem-stillinger som kunne oppstå.
Annette Birkeland
Jurist, De nasjonale forskningsetiske komiteene

— I så måte har patentsrettslige hensyn fått, og kommer til å få, større viktighet enn tidligere. Dette er fag som har en forskningsfront som utvikler seg raskt, og hvilke rettigheter og plikter arbeidstaker og arbeidsgiver har når det kommer til forskning er ikke alltid klart, spesielt med tanke på kunnskapsnivået rundt patent-tekniske detaljer hos forskningsledere rundt på instituttene på offentlige institusjoner som UiO, sier Hanssen, og fortsetter:

— Saken viser at det er relativt store sprik i forståelse av gyldighetene i kravene hos partene, men også at det er rom for fortolkning i krysningspunkt mellom vitenskap og jus.

Trenger tydelig policy

Hanssen spør seg om UiO er tydelige nok på hvordan de skal håndtere saker som denne.

— Et interessant aspekt av saken er hvordan UiO her står i en gråsone mellom forskningsetikk og patentrett. Derfor er et springende punkt her hvorvidt forskningsledelse og institusjonen, UiO, har en klar nok policy ved slike situasjoner som denne saken representerer. Hverken jussen eller etikken er helt svart-hvitt, og denne saken kan være et godt eksempel på hvordan bioteknologipatentering er et felt preget av vitenskapelig usikkerhet i kombinasjon med juridisk usikkerhet, sier han, og legger til:

— Det som er unikt her, slik jeg forstår det, er at partene sitter med fundamentalt forskjellig oppfatning av rettighetsspørsmålene.

Anders Braarud Hanssen sier at for å få innvilget patent må en oppfinnelse være ny, den må ha tilstrekkelig «oppfinnelseshøyde», altså være vesensforskjellig fra dokumentert kunnskap og andre patenterte oppfinnelser, og den må kunne utgjøre en industriell nytte.

— I saken på UiO, slik jeg forstår det, er det spørsmålet om oppfinnelseshøyde et av de viktigste patentrettslige spørsmålene.

Han sier det kreves meget god forståelse både av patentrett og forskningsfronten for å ta vurderinger i slike spørsmål.

— Det er heller ikke alltid at den tilgjengelige kunnskapen i patentsystemet og forskningsfronten i hver disiplin er helt i takt med hverandre. Utviklingen innenfor bio- og nanoteknologi går fort, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom det som er helt ny forskning og hva som er definert som eksisterende kunnskap i patentrettslige sammenhenger, sier Hanssen.

— Saken har sikkert flere sider som ikke har blitt løftet fram i media. Allikevel har offentlig finansierte forskningsinstitusjoner et spesielt forskningsetisk ansvar for hvordan offentlig finansiert kunnskap blir utnyttet, hvordan eierskap blir definert, men spesielt også for å heve kompetansen i patentrettslige spørsmål hos sine ansatte, avslutter han.

— Kunne vært løst med mer bevissthet

Annette Birkeland, jurist hos De forskningsetiske komiteene sier det ofte er økonomiske interesser forbundet med patenter, og at det kan føre til konflikter.

— Jeg kan ikke si noe om faktum i saken, det må bli avklart i retten. Juridisk er den ikke interessant for oss, men vi kommer til å følge med på det forskningsetiske i saken, sier hun.

Birkeland mener det er viktig å tenke på denne typen problemstillinger underveis.

— Denne saken har etiske aspekter, men etikk fungerer best når den kommer inn underveis, ikke i etterkant. Det er mulig at konflikten kunne vært løst hvis partene hadde hatt en høyere etisk bevissthet om hvilke problemstillinger som kunne oppstå, sier hun.

Fakta

Saken mellom UiO og Sabetrasekh

Sabetrasekh mener UiO-ansatte videreformidlet hennes forskningsoppdagelse til en tredjepart som søkte om patent med bakgrunn i hennes doktoravhandling. Hun krever erstatning fra universitetet.

Universitetet i Oslo avviser kravet.

Saken var tema for NRK Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne» fra 2014.

Rettssaken går i Oslo tingrett fra torsdag 18. januar og er berammet til fem dager.

Kontorplasser. Psykologene ved Universitetet i Bergen er blitt telt: En gang i uka har en konsulent banket på for å sjekke hvilke kontor som er opptatte. Men prosjektansvarlig forsikrer at det blir bedre plass dit psykologene skal flytte.

Cachefeed: v1.1 - Source - 54f0920668ea1871d1d6694acb800be5