Mest toppforsk-midler til UiO

Publisert
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen(t.v.) og viserektor for forskning og innovasjon, Per Morten Sandset. Foto: Siri Øverland Eriksen

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen(t.v.) og viserektor for forskning og innovasjon, Per Morten Sandset. Foto: Siri Øverland Eriksen

FRIPRO. 24 prosjekter deler på den halve milliarden som tildeles forskningsprosjekter gjennom Toppforsk. Ni UiO-prosjekter får støtte, mens Universitetet i Bergen og NTNU får tre hver.

Gjennom Fellesløft III deler Forskningsrådet, i samarbeid med institusjonene, ut penger til FRIPRO Toppforsk-prosjekter. Håpet er at det gir forskningsmiljøer som er ledende innenfor sitt felt.

I år har 24 prosjekter fått mellom 15 og 25 millioner kroner hver, i fjor fikk 46 prosjekter 1 milliard til sammen.

9 prosjekter ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk i denne omgang støtte. Det er tre ganger så mange som ved hver av Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU, hvor tre prosjekter fikk støtte. I fjor lå UiO også på topp, med 17 prosjekter, mens UiB på andreplass fikk støtte til 8. NTNU fikk i forrige runde støtte til 5 prosjekter.

Dette gir mulighet for at vi kan være mer konkurranse-dyktige inn mot Horisont2020, og det er absolutt mulighet for at flere av fagmiljøene kan bli sentre for fremragende forskning.
Per Morten Sandset
Viserektor, UiO

— Vi ser på dette som veldig positivt, og oppfatter det som et uttrykk for at forskningen vår holder høy kvalitet, sier viserektor for forskning og innovasjon ved UiO, Per Morten Sandset.

UiOs større egenandel

Han påpeker samtidig at det også har å gjøre med hvor mye midler UiO har lagt inn i ordningen.

— Dette er en fordeling hvor UiOs totale andel av midlene er definert, og ettersom UiO har bidratt med mer i egenandel har vi også fått noen flere tilslag, sier Sandset.

Forskningsrådet har behandlet til sammen 151 FRIPRO Toppforsk-søknader i 2017, ifølge deres nettsider. 80 av søknadene fikk karakter 6 eller 7, som betyr at de var kvalifisert til å få støtte. Ettersom 24 fikk støtte betyr det at 30 prosent av de kvalifiserte søknadene og 16 prosent av alle søknadene blir innvilget.

Ved UiO var det ifølge Sandset 30 prosjekter som kvalifiserte til støtte.

— I søknadsrundene så vi at vi har utrolig mange med høye nok karakterer til å få støtte, så det har blitt gjort harde prioriteringer innad på fakultetene, sier Sandset, og legger til:

— Dette gir mulighet for at vi kan være mer konkurransedyktige inn mot Horisont2020, og det er absolutt mulighet for at flere av fagmiljøene kan bli sentre for fremragende forskning.

Seks av de 24 innvilgete søknadene har kvinnelig prosjektleder. Av søknadene totalt var det 40 prosjektsøknader som hadde kvinnelig prosjektleder.

Andre virkemidler

Til tross for at NTNU er Norges største universitet, får tre prosjekter innvilget støtte denne gangen.

Prorektor for forskning, Bjarne Foss, sier det har å gjøre med egenandelen, men også hva som blir vektlagt.

— Denne kvoten er basert på historien og hvor mye penger vi legger inn selv. En sammenligning som er vel så reell som toppforsk-midler er FRIPRO-utdelingen, hvor 24 forskningsprosjekter ved NTNU fikk støtte i fjor, mot UiOs 41. Det viser at UiO er størst på den type virkemidler som vektlegges i disse ordningene.

Prorektor for forskning på NTNU, Bjarne Foss. Foto: NTNU/Flickr

Prorektor for forskning på NTNU, Bjarne Foss. Foto: NTNU/Flickr

Foss påpeker at UiO også har flere Sentre for fremragende forskning (SFFer), ettersom NTNU har 6 og Universitetet i Oslo totalt 10.

— Hvis vi nå skal sammenligne de to, så er UiO et klassisk breddeuniversitet, mens vi har den teknologiske hovedprofilen. Det betyr at mye av forskningen er drevet av anvendelse i næringsliv og offentlig sektor, og at vi driver noe mer i anvendt retning enn i en grunnforskningsretning, sier Foss.

Ambisjon om ledende miljøer

— Samtidig har vi tunge, sterke forskningsmiljøer også. Jeg tror at det nasjonalt kan være gunstig at de store universitetene har en nyansering på den måten, resonnerer Foss.

— Men kan man forstå deg slik at dere ikke har noe ønske om å øke deres andel av prosjekter som får denne støtten?

— Vi har en helt klar ambisjon om å utvikle flere fremragende forskningsmiljøer, både innenfor grunnleggende forskning, så vel som tematiske områder som for eksempel maritim teknologi og helse, sier Foss og viser til NTNUs strategi:

— Vi vedtok en ny strategi i desember, som er veldig tydelig på at vi stiller krav helt ned til hvert enkelt institutt om å utvikle ledende miljøer. Vi kommer også til å fokusere mindre på telling av publikasjoner, og mer på siteringer.

Fakta

Toppforsk 2018

Prosjektene som er valgt ut i Fellesløft III til å dele på 500 millioner:

  • 9 prosjekter ved UiO
  • 3 prosjekter ved UiB
  • 3 prosjekter ved NTNU
  • 1 prosjekt ved UiT
  • 1 prosjekt ved Nord universitet
  • 1 prosjekt ved UiS
  • 1 prosjekt ved NMBU
  • 5 prosjekter ved øvrige institusjoner
  • Totalt: 24 prosjekter
Fakta

Toppforsk 2017

Prosjektene som fikk støtte i 2017, og delte på 1.500 millioner:

  • 17 prosjekter ved UiO
  • 8 prosjekter ved UiB
  • 5 prosjekter ved NTNU
  • 7 prosjekter til sammen ved universitetene i Tromsø, Stavanger, Agder og NMBU
  • 9 prosjekter ved høyskoler og forskningsinstitutter
  • Totalt: 46 prosjekter

Kontorplasser. Psykologene ved Universitetet i Bergen er blitt telt: En gang i uka har en konsulent banket på for å sjekke hvilke kontor som er opptatte. Men prosjektansvarlig forsikrer at det blir bedre plass dit psykologene skal flytte.

Cachefeed: v1.1 - Source - a98a194d6552290a8ee935621ab61024